Veto mot Datalagringsdirektivet?
Personvernet i Norge har de siste årene blitt stadig mer presset. Bruken av kameraovervåkning i det offentlige og private rom har vokst. Det registreres og lagres mye informasjon om personers reisemønster eksempelvis gjennom Flexus og autopass. Sensitive helseopplysninger har blitt gjort mer tilgjengelige. Høyre har også presset regjeringen til å snu i andre personvernspørsmål, f.eks at svar på elevundersøkelser i skolen skulle lagres på personnummer - her var det ment at elevene skulle svare på spørsmål om egen seksuelle legning, religiøse og etniske tilhørighet sammen med en rekke andre personlige forhold.
Dette er problemstillinger Høyre har vært opptatt og som vi har fremmet konkrete forslag for å gjøre noe med.
Datalagring, registre, og hele vår bruk av internett stiller oss overfor nye personvernsutfordringer. Anonymiteten gir frihet som er bra, men bidrar óg til at kriminalitet kan begås. Personvernet til andre krenkes av slike kriminelle handlinger. I løpet av de siste 20 årene er det utviklet helt nye arenaer for kriminalitet. Møte- og treffsteder som gir frihet for overvåkingssamfunn gir både heroiske demokratiforkjempere rom, samtidig som terrorplanleggere kan kommunisere uten vitner. Mitt poeng med dette er at saken om datalagring er komplisert og vanskelig. De som forsøker å tegne ett svart-hvitt bilde av hva dette står om, enten de er for eller mot, overser mange spørsmål.
I tillegg til å ta stilling til saksinnholdet så må vi også ta stilling til konsekvensene et nei vil ha for vårt samarbeid med EU både gjennom EØS og de mange andre avtalene vi har. For eksempel innenfor kriminalitet.
Høyre skal ha en særdeles grundig prosess fremover, og første steg er å få full klarhet i hva en implementering av datalagringsdirektivet betyr i praksis. I dag er det mange påstander både fra tilhengere og motstandere som det er nødvendig å få ryddet opp i for å kunne føre en ryddig og faktabasert debatt.
Derfor har vi sendt en rekke spørsmål til statsministeren som vil danne grunnlaget for Høyres videre vurderinger i saken. De lyder som følger:
- Hvilke konsekvenser vil det få å gå fra lagringsadgang til lagringspåbud?
- Hvilke endringer vil direktivet kunne få for rettstilstanden i Norge?
- Hvilken myndighet skal ha rett til å hente ut lagret materiale?
- Hva kreves for kjennelse som gir tilgang til lagrede data? Hvor alvorlige forbrytelser skal en person være mistenkt for?
- Hvor lang lagringstid vil Regjeringen foreslå?
- Hvor stor er risikoen for hackervirksomhet?
- Hvilke kontrollmekanismer skal hindre misbruk av trafikkdata?
- Vil Regjeringen ha én sentral lagringsenhet eller flere?
- Hvordan vil direktivet påvirke Norges mulighet til å bekjempe kriminalitet?
- Hvordan vil et norsk veto påvirke Norges forhold til politisamarbeidet i EU?
- Hva vil være konsekvensene for EØS-samarbeidet ved et veto?
- Hvordan vil direktivet påvirke konkurransesituasjonen i IKT-sektoren?
- Hva vil konsekvensene være for ytringsfriheten, kildevernet for journalister og aktivisters behov for rettssikkerhet?
- Hvordan vurderer Regjeringen direktivet i forhold til EMK?
Svarene vil være helt avgjørende for den videre prosessen i Høyre. Vi mener alvor med at det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten. Personvernet er en kjernesak for Høyre. Hvis Regjeringen f.eks. ikke legger opp til gode nok kontrollmekanismer, kan ikke Ap regne med Høyre
Permalink
Del med andreEt bedre helsevesen
Norge har et stort potensial for å levere bedre helsetjenester enn i dag. Vi er i verdenstoppen når det gjelder bruk av penger på helse pr innbygger. Resultatene står imidlertid ikke i forhold til innsatsen. I den ferskeste rapporten fra Health Consumer Powerhouse rangeres den norske helsetjenesten bare som nr 10 i Europa, etter Sverige og Danmark som bruker mye mindre penger på helse pr innbygger.
Vi har flere leger, sykepleiere og sykehussenger enn i andre land, men likevel ikke et godt nok tilbud. Dette skyldes ikke at norske leger og sykepleiere ikke løper fort nok, tvert i mot. Årsaken er først og fremst strukturelle problemer og organisatorisk svikt. Jeg mener det er viktig å huske at denne svikten rammer enkeltmennesker, for dem merkes svikten sterkt og det er viktigere enn belastningen på offentlige budsjetter.
I fjor hadde jeg et møte med en ung jente fra Bergen som ble rammet av et system hvor de mastodontiske skrivebordsmodellene ofte ikke samsvarer godt med virkeligheten. Denne jenten var absolutt ikke ressurssvak, men opplevde systemet som for vanskelig.
Hun hadde fått ryggproblemer og skulle til utredning for å fastslå hva problemet var. Problemet var at skulle hun til utredning i Bergensområdet måtte hun stå på venteliste i mange måneder. Ved hjelp av fritt sykehusvalg kunne riktignok denne ventetiden reduseres ved å reise til et annet sted i landet, men skrivet fra sykehusvesenet gjorde det ikke klart for henne at det var et alternativ, eller hvordan hun skulle benytte seg av det.
I mellomtiden risikerte hun at ryggplagene ble forverret, og i verste fall kunne ventetiden medføre permanent uføretrygding. Vi vet nemlig at det er mindre enn 50 prosent sjanse for å komme tilbake til fulltidsjobb i den jobben du er sykemeldt fra ved mer enn 12 ukers fravær. Og mindre enn 17 prosent sjanse etter ett år. At de fleste ikke vet om den statistikken gjør det ikke mindre sannsynlig at de kan bli en del av den. Det gjaldt også for denne jenten som ønsket å bli kvitt plagene sine og komme tilbake i heltids arbeids og en normal, smertefri hverdag. Dessverre holdt systemet henne tilbake.
At vi er organisert slik at helsekronene utnyttes ineffektiv og på en måte som øker sannsynligheten for at folk blir permanent uføretrygdede går ikke i lengden. Det har skapt et 3/4-samfunn hvor den siste fjerdedelen er utenfor arbeidslivet og hvor utgiftene til Folketrygden, primært helsetjenester og sosiale stønader spiser hver tredje krone av statsbudsjettet. Og utviklingen går fortsatt feil vei.
Dette viser at den nye helseministeren fra Bergen, Anne-Grete Strøm-Erichsen står foran betydelige utfordringer. Hun skal sørge for å rette opp strukturelle og organisatoriske problemer i helsevesenet, uten å miste enkeltmenneskene som påvirkes av strukturene av syne - for hvis det skjer vil mange pasienter fortsatt stå med luen i hånden i møte med byråkrati og administrasjon.
Samhandlingsreformen skal være det politiske svaret, men i sin nåværende form vil den ikke være god nok. Det mest kjente og mest åpenbare hinderet er dagens kommunestruktur. Man setter ikke noen med sertifikat for småfly til å lande en jumbojet, men det er det regjeringen nå gjør hvis de ikke foretar strukturelle grep før reformen settes ut i live.
Skulle man løse dette, og det håper jeg vi gjør, så vil det fortsatt gjenstå en rekke grep som må gjøres for at Høyre med god samvittighet skal kunne gi reformen sin tilslutning.
En detaljert gjennomgang av alle kan bli omstendelig, men i stikkordsform betyr det blant annet: Aksept for offentlig kjøp av helsetjenester fra private tilbydere for å redusere helsekøen. En forpliktende plan med konkrete mål for å ruste opp den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det må komme et vesentlig løft i kommunenes kompetanse og kvalitet. Vi trenger flere kommunale sykepleiere, og ser på en kompetansepott som hever lønnen for høytutdannede kvinner i omsorgsyrkene som løsningen. Et kompetanseløft for de ufaglærte er også nødvendig. Forskning på og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er nødvendig for å gjøre det mer faglig attraktivt å jobbe der samt å forbedre kvaliteten.
Høyre vil ikke gå med på å sende fastlegene rundt på sykehjem og andre steder i kommunene flere dager i uken. Dette vil føre til at eldre møter uengasjerte leger, og at andre pasienter vil få økt ventetid for legetime. Vi vil ha egne, dedikerte sykehjemsleger, og fastleger som er mer tilgjengelige for pasientene.
Til sist mener vi det er avgjørende at kvaliteten i sykehusene og spesialisthelsetjenesten styrkes. Sykehus må styres med kvalitetskrav, ikke bare gjennom økonomiske krav. Høyre vil ikke delta i en konkurranse om å bevilge mest mulig penger, vi mener fokus må være på resultatet man oppnår. Det må utvikles nye kvalitetsindikatorer og resultatene må offentliggjøres. Høyre ønsker også krav om kvalitetssertifisering av alle sykehus, for å bidra til bedre og tryggere helsetjenester.
Når Stortinget nå skal behandle skissen til reform, håper jeg vi møter en lyttende statsråd, med evne til å justere kursen. Dette er ikke en reform for en 4 års periode, men en kursstaking for en lang periode fremover. Eksperter og brukere påviste i forrige uke på et helseseminar i regi av Høyre mange viktige feilgrep i Stortingsmeldingen. Målene er vi nok enig om, men regjeringen har ikke truffet med virkemidlene - så Anne Grethe Strøm-Erichsen bør lytte til innvendingene og forhandle med oss andre om forbedringer.
Burde presentert et budsjett for nyskapning og nytenkning
Norge er et godt land å bo i. Det vil det være også etter dette budsjettet. Men statsbudsjetter er mer enn bare økte eller reduserte bevilgninger på forskjellige budsjettposter neste år. En regjering skal måles blant annet på summen av effektene av budsjettene de leverer, og hva det betyr hvis man løfter blikket og ser noen år frem i tid.
Derfor vil jeg ikke bruke mye tid på å si noe om at budsjettet sannsynligvis bidrar til økt rente, at inntektene stuper, og at regjeringen pøser på med oljepenger.
Budsjettet viser at vi har en regjering som er i ferd med å gå tom for ideer. Derfor forsøker den fortsatt å løse problemene med å bruke mer penger, selv om det aldri var en særlig god idé i utgangspunktet. Og det til tross for at det nå var forventninger om at den ville stramme inn. Den burde ha forsøkt å lette presset mot eksportnæring, industri og øvrig privat sektor.
Høyre mener tiden nå er inne for å prioritere de store oppgavene for fremtiden slik at vi kan sikre varig velferd. Kunnskap, infrastruktur, helse og bedre rammevilkår for det næringslivet som velferden hviler på burde være der regjeringen satset sterkest.
Jeg mener at hvis vi ikke nå fokuserer på nyskapning og nytenkning slik at vi skaper nye verdier og får mer igjen for de pengene som brukes svekker vi grunnlaget for den varige velferden. Norge har fantastiske muligheter, men vi må utnytte dem.
Derfor vil Høyre at staten skal samarbeide med private, blant annet om å redusere helsekøene og bygge mer og bedre vei raskere. Vi vil få flere fra stønad og trygd til arbeid og aktivitet. Offentlig sektor kan administrere mindre og moderniseres mer. Næringslivet kan bruke mindre tid og ressurser på byråkrati og skjemavelde, og mer på forskning og innovasjon.
Skal vi sikre den varige velferden må vi ha mer nyskapning og nytenkning. Vi kan ikke bare spre pengene tynt utover alle budsjettpostene. Den eksplosive veksten i utgiftene til helse, stønad og trygd må bremses, næringslivet må få bedre vilkår og vi må investere betydelig i kunnskap, forskning og infrastruktur.
Det kan gjøres, men da må vi våge å tenke nytt. Høyre vil vise hvordan i sitt alternative budsjett.
Tusen takk
2
Derfor bør du stemme Høyre
4
Høyre baker kaken større
2
Høyre mest frem på skolevalget
"Hun drepte på oppdrag fra Stortinget"
1
Borgerlig fellespolitikk 2009
1
Valgfrokost hos Civita
JA TIL FRP, KRF OG VENSTRE
6
- Norge skal ikke være et fristed for kriminelle!
For komplisert, Bjarne-Håkon?
Disse vil miste makt hvis Høyre får bestemme
1
Høyres nettredaksjon har begynt å tekste videoene
Lite nytt fra FRP
4
Er pasientene lettlurte hypokondere?
1
1 av 5 kan ikke lese og skrive GODT NOK
3
